å legge
verb
to put, to place, to lay
Definition
A regular transitive verb meaning to move an object to a specific location and rest it there. It implies deliberate positioning. Frequently used in both literal contexts (placing physical objects) and figurative/idiomatic expressions (e.g., laying emphasis, betting money, or constructing layouts).
Example
Jeg legger nøklene i skuffen før vi stenger døren.
I put the keys in the drawer before we lock the door.
More examples
- Læreren legger stor vekt på akademisk integritet. — The teacher places great emphasis on academic integrity.
- Han la seg på sofaen etter en lang dag på jobb. — He lay down on the couch after a long day at work.
- Bakerytterne legger ut 500 kroner på lag A. — The bettors are placing a 500-kroner wager on Team A.
Synonyms
plassere, sette, anbringe, stable
Etymology
Derived from Old Norse 'leggja', which traces back to Proto-Germanic '*lagjaną' and ultimately the Proto-Indo-European root '*leǵ-' (meaning to collect, gather, or heap up). Direct cognates include Dutch 'leggen', German 'legen', and English 'lay'.